Fallende hårHårtap er en ubehagelig og uestetisk plage som rammer stadig flere kvinner og menn. Det finnes flere grunn til hårtap – fra hormonelle endringer, gjennom bruk av noen medisiner, til ukorrekt hårpleie. Hårtap hos kvinner kan skyldes graviditet eller menopause. For stort hårtap kan være også resultat av medisinbruk, infeksjoner og systemiske sykdommer (f.eks. lupus) eller hudsykdommer i hodebunnen (f.eks. ringorm).

pesialister nevner følgende faktorer som hovedgrunn til hårtap:

  • Feil hårfrisyre – frisyren som ”hestehale” eller hårbun belaster hodebunn og bidrar til atrofi av hårsekker.
  • Tupering, bruk av hårspenner og hårstrikk – grunn til hårtap ligger i mekanisk skade på hår. Slike skader oppstår som følge av tupering, for sterkt hårgreing, for trangt binding eller spenning av hår.
  • Kosmetiske midler – for ofte forårsaker hårfarging og permanent svekkelse av struktur av hår, som faller raskere ut. Det er verdt å vite hvilken hårtype man har, og bruke sjampo som er egnet til den.
  • Høy temperatur – tørking, bruk av krølltang og rettetang bidrar til hårtap.
  • Røyking forårsaker håret til å falle utForgiftning med giftstoffer – hår faller ut også dersom det dukker opp slike toksiner som thallium, arsen og kvikksølv i kroppen. Når disse giftstoffene kommer inn i kroppen, taper man håret innen 2 uker, og gjenvekst av nye hår varer ca. 6-8 uker.
  • Røyking – sigarettrøyk er en av de verste toksinene. Den er ansvarlig for hårtap. Røyken virker både fra innsiden og utsiden. Den ødelegger hår og fører til at hår blir glansløst, og, som et resultat, faller ut.
  • Stress – det finnes tilfeller hvor man har tapt alt hår på grunn av sterke følelser, f.eks. bortgang av nær person. Hårtap på grunn av stress er knyttet også til hormoner. Binyrene, som har blitt deregulert av stress, produserer betydelig mer androgener og forstyrrer fungering av hårrøtter hos genetisk predisponerte personer. Antall tapte hår avhenger av type stress. Hverdagens stress har negativ virkning på generell tilstand av hår, som resulterer i langvarige konsekvenser, mens akutt og sterk stress forårsaker betydelig hårtap innen 4 måneder etter stressende hendelse.
  • Kjemoterapi – ikke hver type kjemoterapi forårsaker hårtap, og det avhenger også av den brukte metoden. Dessuten reagerer forskjellige personer for kjemoterapi forskjellig på ulike måter og det avhenger bl.a. av kroppens følsomhet for giftige stoffer. Hår som vokser ut igjen etter kjemoterapien er svake, tinne og fortynnete.
  • Smittsomme sykdommer – når det gjelder smittsomme sykdommer som forårsaker hårtap er det først og fremst syfilis som skal nevnes -behandling av syfilis fremskynder hårvekst.
  • Systemiske sykdommer – hårtap kan fremkomme på grunn av slike sykdommer som lupus, hyperthyreose og hypotyreose.
  • Medisiner – hårtap etter bruk av medisiner oppstår som følge av bruk av slike medisiner som bl.a. cytostatika, immunsuppressiva, tyrostatika, antikoagulantia som brukes ved hjertesykdommer, samt prevensjonsmidler.
  • FlassHudsykdommer i hodebunnen – hårtap skyldes ringorm som viser seg i form av hudflekker uten hår. Av og til plasserer seg sopper, som kommer inn i vår kropp gjennom små åpne sår, i nærheten av hårsekker. Betennelser utvikler seg der og umuliggjør hårvekst. Dersom hårsekker blir ødelagt, er hårtap irreversibelt.
  • Psykiske sykdommer – trikotillomani.
  • Menopause eller barselperiode – hurtige hormonelle endringer ligger til grunn for hårtap. Hårtap skjer fordi hår er svekkete.

Hårtap hos kvinner

Håret faller utHårtap hos kvinner kan ha ulike årsaker. Androgenetisk alopecia, som er knyttet til en ukorrekt hormonbalanse, forekommer sjeldnere hos kvinner enn hos menn, og oppstår vanligvis etter menopause. Androgenetisk alopecia kjennetegnes hårtap på panne og hodetopp. Denne typen hårtap kan skyldes også genetiske faktorer og prevensjonsmidler. Androgenetisk alopecia kalles også for arvelig hårtap som er knyttet til vår genetikk. Innen dermatologi er det den ofteste grunnen til hårtap.

En annen type hårtap som fremstår hos kvinner skyldes mangel på jern, nevrose eller forskjellige hormonelle forstyrrelser. Hårtap hos kvinner forekommer også etter fødsel. Hårtynning etter fødsel forekommer oftest mellom 11. og 16. uke.

  • Endokrinologiske problemer angående store kjertler som produserer hormoner, som. f.eks. skjoldkjertelen (hypotyreose eller hypertyreose), sjeldnere hypofysen, som begynner å fungere saktere (hypopituitarism) eller helst omvendt, den produserer for mye prolaktin (hormon som stimulerer laktasjon).
  • Overflødige androgener (mannlig hormon som skilles ut av eggstokkene og binyrene) som er forårsaket av polycystisk ovariesyndrom, menopause eller fødsel. Dessuten forårsaker reduksjon av kvinnelige hormoner svekkelse av hodebunnen, og, som resultat, tap av hår som blir svekket på grunn av for mye mannlige hormoner.
  • Kvinnelig hårtap kan bli forårsaket av genetisk overdreven følsomhet av hårsekker mot androgener, selv om deres nivå ikke er forøkt. Da sier vi om hyperandrogenism.

Hårtap hos menn

Mann skalletHver årsak til hårtap bør diagnostiseres, fordi bare da er det mulig å behandle effektivt denne plagen som er veldig pinlig for mange personer. Hos menn er det lignende. Hårtap hos menn fremstår vanligvis etter 40 års alderen og det gjelder til og med 50% av menn fra den kaukasoide rase. En av årsaker til hårtap er svekkelse på hårsekker som forårsaker også redusering på hårpigmentering.

Problem med hårtap hos menn er oftest knyttet til flekkvis håravfall. Dette navnet kommer fra karakteristiske hudflekker på hodebunn som er totalt hårløse. Behandling av denne typen hårtap foregår under legens kontroll.

Ganske ofte forekommer det også androgenetisk alopecia. Det forårsaker hårtap på panne og på hodetopp. Samtidig fører det til overdreven hårvekst på andre kroppsdeler, som f.eks. nese, ører, rygge. Det er også verdt å nevne at hos menn er det genetiske faktorer som er ansvarlige for hårtap.

Hver dag mister vi cirka 100 hår. Det er helt normalt. Men dersom hårtap vedvarer og, til og med, øker, bør vi bekymre oss fordi det kan være begynnelse for en sykdom, for eksempel hårtap.